Norske skarpskyttere er blant verdens beste

Det jobbes hardt for å beholde skarpskyting som eget fagfelt ved Hærens Våpenskole på Terningmoen.



Skarpskyttermiljøet i Norge i

Det er fare for at skarskyttermiljøet i Norge kan dø ut. Det er skapt usikkerhet om skarpskytterne skal organiseres i egne tropper som i dag, eller omorganiseres til patruljetropper med skarpskytterkapasitet. Hvis dette blir løsningen, som en arbeidsgruppe har foreslått, kan skarpskytteroppgaven reduseres fra en primæroppgave til en sekundæroppgave med åpenbar fare for tapt kompetanse.

 

Hvor viktige er skarpskytterne?

-Hæren må ha dem for å lokalisere, observere og identifisere en fiende, samt forsterke virkningen i målet. De er styrkemultiplikatorer. Skarpskyttere inntar en sentral rolle i moderne krigføring. Det fins masse eksempler på at et lite antall skarpskyttere kan stoppe eller sinke fremrykking av alt fra kompanier til bataljoner over lengre tid. De norske skarpskytterne plasser seg gjerne i toppen i europeiske tevlinger og kurs og har satt Norge på kartet i denne eksklusive kategorien. ”Look to Norway”, høres stadig på messer og seminarer over hele verden, sier kaptein Alan Jensen, hovedinstruktør ved Hærens Våpenskole og den som bør ha hovedæren for at utdanningen av skarpskytterne kom inn i organiserte former fra 2007.

 

Barrett MRAD!

Skarpskytterutdanningen i Norge konsentrerer seg om å gi elevene maksimale ferdigheter i alle håndvåpensystemer, pistol, maskinpistol og skarpskyttergevær og feltdisipliner som observasjonsteknikk, avstandsbedømmelse, kart og kompass og skissetegning. I 2015 fikk man verdens trolig beste skarpskyttergevær, amerikanske Barrett MRAD i kaliber 338. Det har nytt innovativt design, forbedret sikte, ballistisk kalkulator og gir høy presisjon og svært god ergonomi. Barrett-geværet, som bruker ammunisjon av typen 300 Grain, er distribuert til norske skarpskyttertropper, spesialstyrkene og kystjegerne. Kaptein Alan Jensen vil ikke si noe om kapasiteten, men nøyer seg med å opplyse at rekkevidden og presisjonen ligger langt over infanterivåpnenes. Naturligvis er geværet ikke billig, rundt 150.000 kroner pr. stykk.

 

Nå har dere ikke flere ønsker?

-He-he. Vi ønsker oss et gevær med termisk sikte og optikk som kan oppdage varmestråling slik at vi kan se gjennom natt, tåke og røyk. Et slikt våpen vil være unikt i urban krigføring. Egentlig er dette et «MUST» svarer kapteinen.

 

For å bli en god skarpskyter trenges minimum 2-3 år. Da begynner de å mestre alle de nevnte rollene. Observasjonsteknikken for å se endringene i stridsbildet utgjør 99 prosent av skarpskytternes oppgave. De er en del av bataljonens oppklaringsenheter og driver med forhåndsovervåking av målområdet og ildledning. Men skyting blir det ikke mye av – kanskje 1-2 prosent av tiden. Før det, går han langt, bærer tungt og venter lenge før han får skutt ett eller to skudd, men de treffer målet! For å nå dit kreves det et strengt utdanningsregime der ca 70 prosent stryker på skarpskytterkursene. Men strykprosenten synker gradvis.

 

Kontra-skarpskyttertjeneste er en unik oppgave. Den går ut på å hindre eller fjerne en fiendtlig skarpskytter fra stridsbildet. Den beste måten å få dette til er at egne skarpskyttere har overlegne ferdigheter, kunnskaper og dyktighet.

 

Fra 2013 ble skarpskyttertropper etablert i hver manøverbataljon. Tidligere var skarpskytteren Geværmann 4 i troppen. Omorganiseringen skjedde fordi Hæren ønsket å legge mer vekt på disse spesialistene. Egentlig fulgte man en anbefaling fra 1982. Dette har gitt et sterkt fagmiljø med lang ståtid, som regel 2-3 ganger så lang tid som er vanlig i avdelinger. Skarpskytterne er profesjonelle soldater, ispedd noen vernepliktige.

 

Vintertrening på Voss

De norske skarpskytternes meritter førte til at Hærens Våpenskole ble en magnet for andre allierte land som ønsker å forbedre kvalifikasjonene for sine skarpskyttere, spesielt i sne og kulde. Skarpskyttere fra 7 nasjoner  – US Marines, US Army, Canada, Nederlands Marinekorps og infanteri, Sverige (Hæren og kystjegerne), Danmark (alle hær-bataljoner, samt sjø, luft og spesialsoldater, Italia (spesialsoldater) kommer regelmessig til Voss og Mjølfjell, for å få vinterutdanning i regi av Hærens Våpenskole. Samtidig økes samarbeid mellom avdelinger og skarpskytterne i NATO.

 

Vanligvis øker tallet med ett nytt land hvert år. Vi er nå i dialog med New Zealand som ønsker kompetanse- og utdanningsstøtte. Naturligvis har vi også et veldig godt samarbeid med norske spesialstyrker. Dessuten hjelper vi frem skarpskyttere fra politi i flere land når vi får spørsmål om hjelp, sier skarpskytternes hovedinstruktør, kaptein Alan Jensen.

 

Hva får Norge igjen?

-Vi får tilbud om kurs, trening og utdanning i ørkener, jungel og SIBO (strid i bebodde områder) Norge har begrensede muligheter for å trene i urbant miljø. Men bl.a. i USA, Sverige og Nederland har de SIBO’er i form av små byer eller tettsteder.

 

Afghanistan

Alle norske avdelinger i Afghanistan var oppsatt med skarpskyttere som både ga avdelingene styrkebeskyttelse og var en «force multiplier». En av skarpskytternes roller er å skape en atmosfære av usikkerhet hos fienden. Når norske avdelinger rykket ut hadde skarpskyterne en nøkkelrolle. Hver mann var oppsatt med et lett terrengkjøretøy (6-hjuling) som ga stor mobilitet og sikret høy observasjonsevne, sier løytnant Aleksander Rishovd som har hatt to perioder i Afghanistan. 

 

Hæren hadde bitre erfaringer med tyske skarpskyttere i 1940. Når tyskerne av taktiske hensyn trakk seg litt tilbake, la de alltid igjen et par skarpskyttere som plaffet ned norske offiserer som reiste seg da de skulle få oversikt over situasjonen.

 

Russland har alltid satset massivt på skarpskyttere som er integrert i alle avdelinger fra lag til brigade og har en tyngre rolle i den militære organisasjon enn i USA og NATO. En norsk rapport fra 1994 konkluderte at hvis Norge på den tid var blitt invadert av Sovjethæren og hvis hver russisk skarpskytter skjøt to skudd mot et feltkjøretøy ville vi ikke hatt flere igjen etter tre dager, opplyser kaptein Alan Jensen.

 

Stjerne-elev

Alan Jensen spilte en nøkkelrolle i å løfte frem skarpskytterne. I 2003 gikk han ut som beste elev ved US Marines Scout Sniper School i Quantico, Virginia. Det var første gang en utenlandsk elev og en offiser plasserte seg i toppen. Han var også der i 2005 for videre utdanning og gikk ut som nr. to. I 2008 fikk han og hans makker, Pål Nappen, 3.plass i International Sniper Competition i Sverige.

 

-Resultatene førte til at Hæren opprettet en stilling for meg som hovedinstruktør for skarpskyttertjenesten. Etterpå har ballen rullet i riktig retning slik at vi har fått et sterkt fagmiljø, som nå står i fare for å bli svekket, som følge av et forslag fra en arbeidsgruppe.

De siste 6-7 år har våre skarpskyttere levert svært gode resultater på kurs og konkurranser i utlandet. For å gi et siste eksempel: Skarpskyttertroppen fra Telemark bataljon vant NATO Sniper Team Competition i Tyskland i slutten av oktober. Den er en beinhard konkurranse både fysisk og mentalt. Hvorfor forandre på noe som åpenbart gir resultater?