Store forsinkelser

I 2001 vedtok Stortinget å inngå kontrakt om kjøp av enhetshelikoptret NH90. Første helikopter var forutsatt av Forsvaret og Stortinget å komme i 2005 og hele leveransen på 14 helikoptre skulle være fullført i 2008. Først i 2011 kom første NH90 til Norge, men dette hadde en rekke feil og mangler og var ute av stand til å være i operativ drift.

Nåsituasjon

Ved utgangen av 2017 var seks NH90 levert til det norske Forsvaret. Disse brukes i hovedsak til testing og utbedring av feil og noe operativ tjeneste. Det første helikopteret med endelig, operativ konfigurasjon forventes å ankomme i løpet av tidsrommet 2017-2018. De resterende åtte NH90 skal etter planen leveres til Norge i perioden 2017-2020, og de seks som allerede er levert skal oppgraderes til operativ konfigurasjon. Derfor antas Forsvaret å ha helikopterberedskap på fregatt og kystvaktfartøy først i 2021. Investeringskostnaden er nå beregnet til 7,2 milliarder kroner, som er en økning på over 3 milliarder kroner fra opprinnelig budsjett.

Skandaleprosjektet NH-90

Fregattvåpenet er ifølge Riksrevisjonen ryggraden i Sjøforsvaret, og skulle med sin helikopterkapasitet være en fleksibel enhet med potensiale både nasjonalt og internasjonalt. Riksrevisjonen gir i sin undersøkelse av fregattenes operative evne kritikk, og anser de påviste mangler ved den tekniske tilstanden til NH90-helikoptrene som sterkt kritikkverdig.

Kjøpet av NH90 blir omtalt som en fiasko i land som Tyskland, Nederland og Australia etter at det ble avdekket motorproblemer, elektrisk feil i kontrollpanel, feil med nedkjøling av motor, vinduer som sprekker, omfattende korrosjon som følge av flyvning over sjøen, seter som ikke tåler en fullt utstyrt soldat og ikke minst dårlig tilgang på reservedeler.

Under høringen 24. februar 2017 rettet forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Sverre Diesen krass kritikk mot prosjektet, og uttalte de ville anbefalt en amerikansk helikoptertype. De mente at situasjonen ville være annerledes om Forsvarets råd ble tatt til følge. – Da ville vi ha visst hva vi fikk. Leveringen av disse (amerikanske helikoptrene) har fungert, sa Bruun-Hanssen.

Beslutningsvegring

Sittende regjering har selv uttalt at erfaring viser at NH90 er teknisk komplekst og betydelig mer ressurskrevevende i vedlikeholdet enn forutsatt. Forsvarsministeren har likevel uttalt at de ønsker å fortsette innkjøpet av NH90. Ine Eriksen Søreide uttalte under Stortingsmøtet 22. mai 2017 at de ikke utelukker en terminering av kontrakten.

Saken ble diskutert under stortingsmøtet 22. mai 2017. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ved Helge Torheim uttalte at komiteen har merket seg at fraværet av helikopterkapasitet om bord i betydelig grad har svekket fregattens evne til å oppdage og bekjempe ubåter. Gunvor Eldegard (A) uttalte at det var Sjøforsvarets klare oppfatning i 2011 at Norge burde terminere kontrakten. Martin Kolberg problematiserte, i samme møte, at det er ingen som kan ta ansvaret for «slikt» i det norske samfunnet, uten å vise til byråkratiske formuleringer. Det bør være hevet over enhver tvil, at denne kontrakten burde vært terminert.

Hovedproblemet er likevel driftskostnader

Driftskostnadene for NH90 varierer med antall flytimer. Med nåsituasjonens antall timer i luften, mangel på reservedeler og utbedring av feil koster det 175.000 NOK å drifte NH90 per flytime. Til sammenligning koster eksempelvis Sikorsky’s Seahawk MH-60R 34.000 NOK per time. Det operative miljøet rundt NH90 har derimot liten tro på en vesentlig bedring av situasjonen. Regjeringen måtte i 2017 budsjettere med en ekstrabevilgning på 51 MNOK til kjøp av eksterne vedlikeholdstjenester for NH90-helikoptrene. Forsvarsmateriell har nå inngått en kontrakt om vedlikehold av norske NH90-maskiner med finske Patria til en verdi på 100 MNOK.