Forsvarssjefens årstale

Det grundige foredraget ga inntrykk av en tilsynelatende fornøyd Forsvarssjef. Var dette en virkelighetsbeskrivelse?



Haakon Bruun-Hansen holdt sitt årvise statusforedrag i et stapp fullt Oslo Militære Samfund mandag 30. januar. Det grundige foredraget ga inntrykk av en tilsynelatende fornøyd forsvarssjef. Var dette en virkelighetsbeskrivelse?


Innledningsvis fortalte Bruun-Hansen at ekstratildelinger til Forsvaret løser mange av Forsvarets operative behov, samtidig som det er satt høye krav til effektiviserin/innsparing.

Han brukte mye tid på å kommentere styrkeoppbyggingen og moderniseringen av det Russiske forsvaret, noe som har skapt uro i NATO. NATO har iverksatt tiltak, blant annet ved økt tilstedeværelse i Baltikum og Polen. Arktis har fått fornyet fokus, og Russlands langtrekkende våpen og stillegående ubåter, er en økende trussel.

Samtidig er situasjonen i Midt-Østen skjør og urovekkende, med pågående krig og humanitær katastrofe, som også ser ut til å spre seg til Afrika. Terrorisme er fortsatt et stort problem og en utfordring, for eksempel med ISIL/DAESH, som nå riktig nok er betydelig svekket. Det som er svært betenkelig er at ISIL/DAESH-propaganda og rekruttering sprer seg på nett i Cyber-domenet i hele verden, sa forsvarssjefen.

Status her hjemme

dag09_01_1.jpg
En HV innsatsstyrkesoldat fra Ida & Lyra på post. Foto: Christina Gjertsen / HV

Etatsjefen og forsvarsministerens rådgiver i forsvarssaker mener det er mye som er bra i Forsvaret i dag. Han understreket at vi har dyktig personell, tilfredsstillende øvingsaktivitet, en styrket E-tjeneste (Marjata), et FOH som er svært dyktige på å bygge situasjonsforståelse, få grensesituasjoner til sjøs, til lands eller i luftrommet, og en Kystvakt som gjør en meget god jobb. Og her ble forsvarssjefen plutselig ivrig, oppriktig og frittalende, når han presiserte at både Marinen og Kystvakta savner NH-90, en kritisk kapasitet for å kunne gjøre jobben.

Videre sa Bruun-Hanssen at Forsvaret fortsatt leverer store bidrag til samfunnet, slik som støtte under naturkatastrofer, redningstjenesten, eksplosiv-rydding, helikopterberedskap og terrorberedskap. Og her benyttet han anledningen til å fortelle at samarbeidet mellom Politiet og Forsvaret er meget godt på alle nivåer. Utfordringen kommer imidlertid, iflg Bruun-Hanssen, under fellesøvelser når begge parter ønsker å bruke samme knappe ressurs (les: helikoptre og raske sjøgående fartøyer).

Bruun-Hanssen mener at Forsvaret må øke de operative leveransene, og for  få til det, må vi ha mer utdanning, mer trening/øving. Suksess-faktorer er iflg forsvarssjefen også at vi nå har almen verneplikt og at vi innfører ny militær ordning. Vi trenger flere spesialister, men utfordringen er hvordan vi skal etablere en gjensidig respekt mellom OR og OF, sa han.

Status Intops

20151126tk_C0511_0.jpg
Norsk personell øver Peshmerga-soldater. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

Forsvaret har mye personell i internasjonale operasjoner og FN-misjoner, noe som er krevende for et redusert forsvar. Vi strekker strikken vel langt nå, mener forsvarssjefen. I den NATO-ledede Resolute Support Mission i Afghanistan, har vi personell som lærer opp Afghanske sikkerhetsstyrker, i Operation Inherent Resolve i Irak, har vi personell som trener blant annet Peshmerga-soldater i kampen mot ISIL/DAESH.

I tillegg har vi mange FN-observatører rundt om i verden, samt personell ved FN-tjeneste i den stabiliserende fredsbevarende styrken i Mali (MINUSMA), samt i FNs stabiliserings- og fredsbevarende styrken i Syd Sudan (UNMISS). Oppdragene i både Mali og Sør Sudan er svært krevende for personellet rent sikkerhets- og logistikkmessig.

NATO

arkiv_fo_p_i_61_document.JPG
NATO er under press. Her ser vi NATO-flagget vaie fra en SISU i Kosovo i 1999. Foto: Tomas Moss, Forsvaret.

NATO har mange utfordringer for tiden. Russlands kraftige modernisering og oppbygging av sitt forsvar, økt Russisk aggresjon i internasjonalt farvann i Østersjøen, anstrengt situasjon i Ukraina, Russlands anektering av Krim-halvøya, NATO-landet Tyrkia, Afrika, samt kraftig økt fokus på Nord-områdene/Arktis. NATO på sin side reagerer med å øke sitt nærvær i Baltikum og Polen, ved styrkeplasseringer og økt øvingsaktivitet, og nå ved utplassering av 300 US Marines soldater på Værnes, som på rotasjons-basis øver på mottak av alliert materiell. Bruun-Hanssen presiserte at NATO forventer stadig mer av Norge, spesielt i Nord-områdene. Norge bidrar godt sa forsvarssjefen, vi har nå en en fregatt og styrkesjefen i NATOs stående marinestyrke SNMG1, vi sender nå en bataljon på langtids-øvelse til Baltikum. Vi driver god overvåking og etterretning i Nord med Marjata og våre P-3 Orion, som på sikt skal byttes ut med moderne P-8 Poseidon, sa en fornøyd forsvarssjef (selv om han i FMR foreslo høytflygende droner til erstatning for P-3 Orion).

Bruun-Hanssen mener at Forsvaret må øke de operative leveransene, og for  få til det, må vi ha mer utdanning, mer trening/øving. Suksess-faktorer er iflg forsvarssjefen også at vi nå har almen verneplikt og at vi innfører ny militær ordning. Vi trenger flere spesialister, men utfordringen er hvordan vi skal etablere en gjensidig respekt mellom OR og OF, sa han.

Langtidsplanen

20160617tk_R2693.jpg
Fra fremleggelsen av Langtidsplanen for Forsvaret ifjor høst. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

Jeg er meget fornøyd med Langtidsplanen. Nå styrker vi grunnmuren.

Dette var åpningskommentarer til Forsvarssjefen under dette kapitlet. Sett utenfra høres det litt merkelig ut, i og med at han i langtidsplanen fikk mindre midler enn det han anså som et minimum.

Investeringer

P 8 Poseidon som dropper Harpoon missiler_0.jpg
P8 Poseidon dropper Harpoon-missiler. Foto: US NAVY.

Forsvarets har investert i E-tjenestens fartøy Marjata og nye KV-fartøy, og skal investere i fire nye ubåter (selv om alle vet at seks ubåter er et minimum), fem nye P-8 maritime overvåkingsfly, 52 F-35 kampfly og nytt luftvern. Videre så er det satt av penger til oppgradering av våre Leopard stridsvogner, selv om oppgraderingen er lagt på is i påvente av Landmakt-studien, der debatten kan dreie seg om Hæren er for tung og lite mobil, og om vi i det hele tatt skal ha tunge stridsvogner. Oppgraderingen av stormpanservognene CV-90 er langt på vei (ferdig 2020). Det kan hende jeg hørte dårlig, men katastofe-prosjektet NH-90 ble ikke nevnt i dette kapitlet, så heller ikke kjøp av nytt artilleri, 12 milliarder investeringen på fem nye maritime overvåkingsfly av typen P-8, eller nye helikoptre til Hæren for den saks skyld.

Omstilling

_LAI4076.jpg
Personellet på Kjevik er blant de mange ansatte som har fått marsjordre som følge av LTP. Hvor mange som faktisk blir med nordover er uvisst, med potensielt store konsekvenser for evnen til å drive nødvendig opplæring og vedlikehold på de nye flytypene som er kjøpt inn. Foto: Lars-Andreas Irgens, BFO.

Forsvarssjefen innrømmer at omstillingene er betydelige. Endringer i operativ struktur, basestruktur, samt organisasjonsendring og endring av kompetansebehov, vil nødvendigvis berøre de ansatte.

Noen må kanskje finne seg noe annet å gjøre. 

Ordene kom, noe overraskende, fra Forsvarssjefens munn. 

BFO tør påstå at omstillingen får livsforandrende konsekvenser for personellet.

BFO er også redd for at flere og krevende omstillinger, uten at personellet blir bedre ivaretatt enn å få hjelp til å skaffe seg jobb utenfor Forsvaret, vil påvirke effektiviteten og lojaliteten i betydelig grad.

Effektivisering

20140313th_ 37280.jpg
Krigsskoleutdannelsen blir offer for sparekniven, med de konsekvenser det får for kvaliteten på utdanningen og fremtidens offiserer. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret.

Dette blir tøft!

Bruun-Hanssen innrømmer dette. 1,4 milliarder i effektivisering/innsparing frem til 2020, og et sted mellom 35-40 milliarder i langtidsperioden. BFO er av den oppfatning at ambisjonene i forhold til effektivisering og gevinster er urealistisk høye. Limet i «grunnmuren» kan fort gå i oppløsning. I effektiviseringen ligger det blant annet kraftige personellreduksjoner, samordnet utdanningsordning inn under Forsvarets Høgskole (iverksettes fra sommeren 2018), vekk med p-off’ene ved avdelingene og opprettelsen av HR-huset.

Utrolig nok skrøt forsvarssjefen av ny HR-ordning.

Dette er uforståelig for arbeidstakerorganisasjonene, som har daglig kontakt med befal på alle nivåer ute ved avdelingene, og som vet hvor skoen trykker.

HR-ordningen fungerer ikke, så hvilken rosenrøde informasjon som tilflyter forsvarssjefen skal være uvisst, mener BFO.

Ivaretagelse av personellet

Handshake_1920_0.jpg
Hvilket samarbeid ønsker egentlig Forsvarssjefen med arbeidstakerorganisasjonene?

For å få til god ivaretagelse av personellet, må vi få til en kompetanse-vridning, iverksette tiltak for ivaretagelse, samt at vi skal følge regler og avtaleverk i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, lovet forsvarssjefen.

Det siste blir noe vanskelig å forholde seg til, da «samarbeidet» mellom Forsvarsstaben og arbeidstakerorganisasjonene under drøftinger og forhandlinger, har vært meget krevende i 2016, og delvis i starten av 2017. Dette skyldes primært Forsvarsstabens manglende vilje til å lytte til konstruktive innspill, samt å forholde seg til gjeldende avtaler og regelverk.