Eier du eller Forsvaret en oppfinnelse du har gjort i tjeneste?

Gjesteinnlegg skrevet av Mikkel Lassen Ellingsen og advokatfullmektig Sebastian Stigar i Bryn Aarflot



Forsvaret består av svært mange kreative mennesker. Blander man kreativitet og teknisk kyndighet oppstår det ofte nye og spennende oppfinnelser eller verdifulle og nyskapende modifikasjoner på eksisterende oppfinnelser. Spørsmål som da oppstår er; hvem eier oppfinnelsen? Har arbeidstaker/oppfinner krav på betaling dersom det viser seg at oppfinnelsen tilhører Forsvaret? I så fall, hvor mye har man krav på?

Spørsmål knyttet til forsvarsrelaterte oppfinnelser har skapt bryderi i lang tid. Nordmannen Nils Waltersen Aasen fant opp håndgranaten tidlig på 1900-tallet. Han gikk til det norske Forsvaret med sin oppfinnelse, men de var ikke interesserte. Heldigvis for nordmannen var det en rekke andre nasjoner som så verdien i oppfinnelsen, og håndgranaten ble svært viktig i begge verdenskrigene. Aasen gjorde flere eksplosive oppfinnelser, men hans suksess gikk raskt på en smell da han dessverre ikke sørget for å patentere de tekniske nyvinningene.

Teknisk oppfinnelse

Jussens kreative og uhåndgripelige side er immaterialretten. Immaterialretten omfatter regelsettene som regulerer eierskapet til ikke-håndgripelige eiendeler som patenter (oppfinnelser), varemerker (navn, logoer, brands, etc.), kunstverk, osv. I denne artikkelen vil kun tekniske og patenterbare oppfinnelser bli omtalt, da disse faller inn under arbeidstakeroppfinnelseslovens virkeområde. Les mer om patenterbarhetsvilkårene her.

Den som finner en løsning på et teknisk problem har som utgangspunkt rett til å høste frukter av sin oppfinnelse, men som forsvarsansatt er det en rekke begrensninger i dette utgangspunktet. Begrensningene gjelder både i kraft av å være arbeidstaker, men også i kraft av at oppfinnelsene fort kan være såkalte «forsvarsviktige oppfinnelser». I tillegg til arbeidstakeroppfinnelsesloven (som vi skal se nærmere på under) finnes det nemlig en lov som heter «Lov om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar». Denne gir Forsvaret en særskilt rett til å ekspropriere («tvangskjøpe») en oppfinnelse en «vanlig» arbeidsgiver ikke ville hatt rett til å overta, men den fritar ikke Forsvaret fra å måtte betale en skjønnsmessig utmålt erstatning for oppfinnelsen.

Arbeidstakeroppfinnelsesloven

Utgangspunktet i arbeidstakeroppfinnelsesloven er som ellers i norsk rett; man står (med enkelte unntak) fritt til å avtale det man vil. Det er dessverre sjeldent arbeidstakers oppfinnelser er regulert i ansettelseskontrakter, og problemene som oppstår må dermed løses med utgangspunkt i arbeidstakeroppfinnelsesloven. 
Har du gjort en oppfinnelse i tilknytning til ditt arbeid som arbeidstaker råder vi deg til å lese følgende bestemmelser i loven: 

Arbeidstakeroppfinnelsesloven bestemmer hva som er rimelig fordeling av rettigheter til en oppfinnelse, basert på hvor nær tilknytning arbeidstakers arbeidsoppgaver har til oppfinnelsen. Jobber man som våpenutvikler er det ikke rimelig at du personlig skal få noe utover den avtalte lønnen din om du utvikler et nytt og patenterbart våpensystem. I et slikt tilfelle kan Forsvaret overta oppfinnelsen i sin helhet, uten å måtte betale vederlag eller erstatning til deg. 

Jobber man som våpeninstruktør og finner opp en våpenhylse må man antagelig si at oppfinnelsen faller utenfor det som kan forventes av dine ordinære arbeidsoppgaver, men at oppfinnelsen likevel er innenfor bedriftens (i dette tilfellet Forsvarets) virkeområde, og dermed har arbeidsgiver antagelig anledning til å få overført oppfinnelsen helt eller delvis til seg – dog mot et rimelig vederlag til arbeidstaker/oppfinner.

Jobber man derimot som marinejeger og finner opp en teknisk oppfinnelse for hvordan fregattakslinger bør konstrueres, kan man argumentere for at arbeidsgiver kun kan kreve å få bruksrett eller lisens til oppfinnelsen (slik at du formelt sett forblir «eier» av oppfinnelsen), fordi det er en vesentlig avstand mellom arbeidsoppgavene du kan forventes å gjennomføre i utførelsen av jobben din, og oppfinnelsen. Ettersom oppfinnelsen fortsatt faller innenfor bedriftens virksomhetsområde bør de likevel tilgodeses gjennom en bruksrett. Arbeidsgiver vil antagelig også ha en fortrinnsrett dersom du for eksempel skulle velge å selge oppfinnelsen.

Dersom man jobber som militærpoliti og finner opp en ny multikjerne 100k gigaFLOP-grafikkprosessor er imidlertid avstanden mellom dine arbeidsoppgaver og oppfinnelsen så stor at arbeidsgiver ikke har krav på å få overdratt noen rettigheter i det hele tatt, eller at de skal ha noen fortrinnsrett. 

Vurderingene her er utfordrende. Kom man opp med oppfinnelsen fordi man er ansatt? Benyttet man utstyr og/eller kunnskap fra arbeidsplassen som tilhører arbeidsgiver? Eller fant man opp noe på fritiden som tilfeldigvis faller innenfor Forsvarets svært vide virkeområde? Hensynene og vurderingene er mange.

Arbeidstaker har varslingsplikt, og må altså gjøre arbeidsgiver oppmerksom på eventuelle oppfinnelser. Forsvaret (arbeidsgiver) må deretter gjøre krav på sine rettigheter innen fire måneder. I denne perioden er det viktig å være klar over at begge sider plikter å behandle informasjon tilknyttet oppfinnelsen som hemmelig. Man kan søke patent på visse vilkår i denne perioden.

Forsvaret (og andre arbeidsgivere) kan under gitte omstendigheter også ha rett til å disponere over oppfinnelser som gjøres etter arbeidsforholdets slutt. Det hjelper altså ikke å slutte i jobben og søke patentlykken, dersom om man kommer på noe genialt i tjeneste. 

Advokat Mikkel Ellingsen Lassen og advokatfullmektig Sebastian Stigar i Bryn Aarflot

Hvor mye har man krav på? 

Dersom man har funnet opp en patenterbar oppfinnelse som skal overdras til arbeidsgiver har man i mange tilfeller krav på rimelig godtgjørelse. Hva som ligger i kravet til «rimelig godtgjørelse» er det få som vet, all den tid det foreligger lite offentlig praksis på området. Meklingsnemden for godtgjørelse av arbeidstakeroppfinnelser har frem til nå avsagt hemmelige avgjørelser, noe som har gjort det spesielt vanskelig å forutse hva man kan forvente dersom man benytter seg av nemndsbehandling. 

Er det snakk om en oppfinnelse som sparer arbeidsgiver for vesentlige utviklingsutgifter vil det være naturlig med en godtgjørelsessum som står i forhold til dette. En oppfinnelse som ikke er særlig kommersielt eller økonomisk gunstig vil på den annen side antagelig medføre et vesentlig lavere vederlag. Hvis oppfinnelsen øker stridsdyktighet vil man kunne argumentere for at Forsvaret må betale det de med rimelighet kunne forvente å ha måttet betale for tilsvarende oppfinnelse fra en ekstern aktør. 

Det avgjørende er at du som oppfinner i de fleste tilfeller har krav på betaling dersom forsvaret (eller andre arbeidsgivere) overtar eierskapet til, eller har krav på bruksrett til din oppfinnelse. 

Forsvarsviktige oppfinnelser

Forsvarsviktige oppfinnelser er oppfinnelser av betydning for rikets forsvar. Loven om slike oppfinnelser gjelder for alle juridiske personer, ikke bare de som er ansatt i Forsvaret. Les definisjonen av forsvarsviktige oppfinnelser på Patentstyrets sider.

Følgende lov og forskrift gjelder for behandling av slike oppfinnelser (eksterne lenker):


Man kan søke patent på forsvarsviktige oppfinnelser, men en rekke sikkerhetsregler trer i kraft, som f.eks. strenge hemmelighetskrav, at patentsøknaden må leveres på papir, osv. Man kan også søke patent for forsvareviktige oppfinnelser i utlandet, etter godkjenning fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), men man kan ikke benytte internasjonale patentsystemet (PCT) eller det europeiske patentsystemet (EPC). 

Lov om forsvarsviktige oppfinnelser gir Forsvaret en langt videre rett til å ekspropriere oppfinnelsen enn de har etter arbeidstakeroppfinnelsesloven, men Forsvaret må fortsatt betale erstatning.

Det er straffbart å bryte loven om forsvarsviktige oppfinnelser (typisk ved å unnlate å varsle), og det anbefales å ta kontakt med fagkyndig, juridisk kompetanse dersom man mistenker at man har funnet opp noe som kan ha betydning for rikest sikkerhet eller forsvar. 

Det er en rekke andre forhold som gjør seg gjeldende etter arbeidstakeroppfinnelsesloven, og lov om forsvarsviktige oppfinnelser, som ikke er berørt i denne artikkelen. Denne artikkelen er kun ment som en grunnleggende innføringsartikkel, og må ikke brukes som juridisk bistand. 

Hva er viktig dersom man har en patenterbar oppfinnelse?

Det viktigste er at man holder oppfinnelsen hemmelig til den er patentsøkt og til eierskapet er avklart med eventuell arbeidsgiver. Dersom man må dele eller teste oppfinnelsen før patentsøknad innleveres må man gjøre dette skjult og man bør benytte taushetserklæringer med alle utenforstående parter som det er strengt nødvendig å involvere (kan lastes ned gratis her). Nyhetskravet i patentretten er strengt, og dersom man ikke har streng kontroll på hvem som kjenner til oppfinnelsen din – og forsikrer seg om at disse har taushetsplikt – har oppfinnelsen mistet patenterbarheten. 

Det neste man bør gjøre er å kontakte en patentrådgiver. En patentrådgiver vil raskt kunne fastslå om man har en patenterbar oppfinnelse, hvor mye det vil koste å patentere den og hvordan man skal gå frem i den videre kontakten med arbeidsgiver. 

Bryn Aarflot tilbyr gratis konsultasjonstime med immaterialrettsadvokat og patentrådgiver ifm. patenter, varemerker, arbeidstakeroppfinnelser og andre immaterielle rettigheter.

Skrevet av advokat Mikkel Lassen Ellingsen og advokatfullmektig Sebastian Stigar