Joda Erna, 2 % målet er mulig!

I Dagbladet den 3. april fraskriver statsministeren seg lovnaden de gav på NATO toppmøtet i Wales om at Norge skulle nå toprosentmålet i 2024. En slik bortforklaringer øker ikke muligheten for et robust og utholdende Forsvar tilpasset dagens sikkerhetssituasjon. Det kan synes som om Erna ikke er en tilhenger av Forsvaret, og nå er det blitt tydelig.



Penger på Forsvaret er verdiskaping!

Dette rimer ikke med de endringene vi har sett i den sikkerhetspolitiske utviklingen, både med et mer selvhevdende Russland og økende terrorfare. Logikken er i seg selv ulogisk. Vår konkurransekraft er avhengig av at vi kan ivareta vår egen sikkerhet som nasjon og være en solid bidragsyter inn i NATO.

Hun sier også i samme avis at: – Forsvarsutgiftene må henge sammen med den omstillingen Norge står i. Å bruke for mye penger i offentlig sektor vil svekke Norges konkurransekraft i årene som kommer. Det er ikke noe vi ønsker. Vi må ha flere tanker i hodet på én gang.

Det siste er viktig, for der har hun tydeligvis bommet noe.

Visste du at Oslo universitetssykehus har flere ansatte enn Forsvaret? Driftsmodellen og driftsutgiftene er selvsagt noe annerledes da sykehuset slipper å drifte flystasjoner, bataljoner med tilhørende maskinpark og Sjøforsvarets fartøyer. Sammenligningen er likevel reell.

Satsing på Forsvaret er verdiskapende!

Forsvaret gir også merverdi i en samfunssammenheng utover ren forsvarsevne!

For her er vi inne på noe essensielt. Man kan også se på Forsvarets enheter som verdiskapende i det område de er etablerte. En kan sammenligne dette med det velkjente og etablerte uttrykket "The maritime cluster" eller næringsklynger.

Forsvaret, en næringsklynge

Selv om Forsvaret ikke produserer noe for salg, så er Forsvarets avdelinger storforbruker av varer og tjenester lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er verdiskapende. En reduksjon av Forsvarets avdelinger og baser vil forrykke de etablerte næringsklyngene, som igjen kan skape ringvirkninger heller ikke statsministeren ønsker – en reduksjon av verdiskapningen.

Forsvarets bidrar til samarbeid som utfordrer, åpner dører og bygger kompetanse. Det er viktige ingredienser i oppskriften for økt verdiskaping.

Med andre ord, det er fullt mulig å nå 2 % målet! Fordi økt andel av nasjonalbudsjettet også bidrar sterkt til verdiskapning både lokalt, regionalt og nasjonalt. Så i stedet for å  stenge Forsvaret ute av verdiskapingen i Norge, så bør Forsvaret heller inviteres til å være en del av og ta en rolle i omstilling og fornyelse av norsk næringsliv, og for å realisere en vesentlig andel av verdiskapingspotensialet i eksisterende næringsliv.

Så her kan Statsministeren faktisk gjøre to viktige grep. Øke Forsvarsbudsjettet til 2 % av BNP raskt, og samtidig få definert Forsvarets virksomhet som en norsk næringsklynge som igjen kan inngå i det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Et biprodukt av dette er at Forsvaret da bidrar til omstilling og ny vekst, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Samtidig må forsvarsevne og utviklingen av Forsvaret være delvis koblet fra rene næringsmessige og samfunnsmessige utviklinger. Det som bevilges til Forsvaret må forvaltes og håndteres på en skikkelig måte og hver krone må utnyttes til mest mulig forsvarsevne. Det vil si at også Forsvaret må utvikles, effektiviseres og være en del av den normale forvaltningen.

Effektivisering og operativ evne

Når disse effektiviseringsgrepene går utover utviklingen og gir mindre operativ evne for det som bevilges må det være lov å stoppe opp og tenke engang til. Dette sees nå tydeligere og tydeligere i den daglige driften. Ulike effektiviseringstiltak gir ikke bedre operativ evne. Det er nærmest umulig å få øye på hvordan 500 millioner som skal spares innen utdanning bidra til mer bemanning, aktivitet og robusthet. I tillegg er det iverksatt oppunder 80 ulike omstillingstiltak parallelt. Dette nevner FSJ i sin årsrapport eksplisitt. Det er de samme som skal drive endring og omstilling som også skal bidra i operasjoner og stille beredskap. Strikken er i ferd med å nå bristepunktet.

2 % gir tre ganger forsvarsevne!

Det er lite handlingsrom på ekstramidler som er bundet til bestemte formål. Å tette etterslep innen reservedeler og vedlikehold er et eksempel på det. Dette er en økning på budsjettet, og reservedeler og vedlikehold er et meget viktig arbeid som er forsømt tidligere. Regjeringen skal ha skryt for å gjennomføre disse tiltakene. Samtidig økes ikke evnen dersom dette ikke følges opp med større bevilgninger i nær framtid. Det vil si en raskere og mer offensiv økonomisk opptrapping. En økning mot 2 % målet vil raskt innebærer at en øker forsvarsevnen tre ganger!

Belastningen øker

Økt aktivitet og økt behov for beredskap kommer som en følge av en endret situasjon. Dette er noe som forstås og som sees på som en naturlig del av det å jobbe i Forsvaret. Avdelinger og enkeltpersoner står på ekstra og bygger oppunder målsettingen om å være klar. Samtidig ser vi at det er de samme menneskene som stiller klar og trener opp avdelingene som også står midt i omstillingsløp og får flere oppgaver grunnet et stadig større nedtrekk innen stab og støtte.

Dette er en utvikling som en må håndtere raskt!

Så lenge oppgavene ikke fjernes må de løses. De vi nå ser er at belastningene øker og timer som ikke avvikles øker på. I mange tilfeller løses oppdrag ikke på grunn av rammebetingelsene, men på grunn av evne til å levere ekstra. Dette er en utvikling som en må håndtere raskt. Særlig fordi målsettingen i langtidsplanen er å øke aktiviteten i 2019, da må en ha personell til å gjennomføre aktiviteten. Det hjelper lite dersom de er utslitt i det startlinjene skal passeres!


Næringsklynge

Delrapport fra prosjektet «Et verdiskapende Norge» Forskningsrapport 8 / 2000.

I 1992 ble den første analysen av norske næringer i et klyngeperspektiv gjennomført – «Et konkurransedyktig Norge». Man konkluderte da at den maritime næringsklyngen fremsto som den sterkeste og mest dynamiske.

Kan man si det samme om en militær leir i et begrenset område? Ja, mener BFO.

Delrapporten «Et verdiskapende Norge» tok utgangspunkt i analysen fra 1992. En forutsetning for verdiskapning (dette vet jo statsministeren godt) i en klynge er at det må foreligge et samspill mellom ulike mikroøkonomiske næringsforhold. De elementene som er særlig betydningsfulle er rivalisering, etterspørselsforhold, relaterte næringer og faktoforhold. Når disse er tilstede og det i tillegg eksisterer et samspill mellom dem, vil grunnen for en næringsklynge være lagt.

Teorien om næringsklynger har gjerne, eksplisitt eller implisitt, definert klynger ved deres gunstige effekt på verdiskapning. Mer konkret kan en klynge defineres som en næring som er kjennetegnet ved selvforsterkende oppgraderingsmekanismer.

Litt løst kan man si at det eksisterer en klynge hvis en tilstrekkelig mengde av de faktorene som setter i gang oppgraderingsmekanismene er tilstede i en næring. Jo flere av faktorene som er tilstede i næringen, desto sterkere er klyngen. Det innebærer at man ikke opererer med noen eksakt definisjon på en næringsklynge.

Næringsklynge

Kontaktpersoner

Rune Rudberg
Nestleder
934 20 377
Rune Rudberg
Nestleder
934 20 377
Jens Jahren
Leder BFO
930 05 202
Jens Jahren
Leder BFO
930 05 202
Viggo Holm
Leder Kommunikasjonsavdelingen
400 36 653
Viggo Holm
Leder Kommunikasjonsavdelingen
400 36 653