Hva tenker kadettene - nå?

Oppsummering av spørreundersøkelse gjennomført av kadettene selv!



Spørreundersøkelsen

KAFO og NOFKA gjennomførte en intern spørreundersøkelse i løpet av vinteren. Den ble avsluttet rett før påske, og 239 kadetter deltok. Denne korte artikkelen oppsummerer hovedinntrykkene av hvordan kadettene opplever sin hverdag på skolene, og hva de tenker om framtiden – akkurat nå.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i et spesielt år. Og det er godt mulig at de strenge restriksjonene kadettene har levd under siden april 2020, har påvirket resultatet i negativ retning. På den annen side kan man vel da også hevde at Forsvarets høyskole har litt å gå på kommunikasjonsmessig, da det bør være greit å forklare hvorfor man må bruke såpass strenge tiltak for å sikre utdanningsprogresjonen.

De kalde fakta viser at respondentene fordeler seg relativt i forhold til antall kadetter på de ulike skolene; Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørhøyskolen. Undersøkelsen omfatter ikke kadettene på Lutvann denne gangen. Det var 23 prosent kvinner og 94 prosent var under 26 år. Det er kun 23 prosent som ikke har tidligere tjeneste i Forsvaret, 47 prosent hadde gjennomført førstegangstjenesten og 13 prosent bor utenfor leirene.

Man kan si at undersøkelsen er representativ for kadettmassen anno 2021.

I det videre oppsummeres undersøkelsen knyttet til de ulike nivåene i Forsvaret. Deretter en helhetlig oppsummering.

Synkende tillit

Kadettene hadde høy tillit til Forsvaret når de startet på sin utdanning (93% høy tillit). Imidlertid synker denne gjennom utdanningsperioden, og rapporteres nå til 63% høy tillit. Dette er målt i en gruppe hvor 77 prosent har forutgående tjeneste. Man kan hevde at den opplevelsen de har hatt så langt ved FHS, er dårligere enn all annen tidligere tjeneste. Det er også rimelig å anta at tillit til systemet er en vesentlig faktor når man skal velge Forsvaret som arbeidsgiver. Denne ser nå ut til å være synkende for kadettene.

31 prosent planlegger å slutte!

Når det gjelder fremtiden, er det 31 prosent som planlegger å slutte i løpet av de første tre årene etter endt plikttjeneste, mens 9 prosent ser for seg en livslang karriere. Det er ikke unormalt at man har planer for fremtiden som avviker fra hva Forsvaret ønsker, og tradisjonelt vil flere finne motivasjon for videre tjeneste gjennom positive opplevelser i ulike stillinger. Imidlertid har nok opplevelsene så langt vært svært annerledes enn tidligere, da hele 31 prosent melder at de har vurdert å slutte i perioden ved de ulike skolene. Dette er høyt.

Forsvarets høyskole - paraplyen

Forsvarets høyskole er «paraplyen» som styrer innretningen på skolene og utdanningene. Dessverre er opplevelsene blant kadettene at dette fungerer dårlig. Man føler seg lite verdsatt (kun 38% positive), de har lav tillit (38% positive) til FHS og opplever liten vilje til å ta tilbakemeldinger (kun 22% positive).

Det er mulig at Corona-restriksjonene har en overslagseffekt som påvirker FHS sitt resultat i negativ retning. Det er jo slik at man har behov for å henge skiltet på «noen» når man opplever seg urettferdig eller dårlig behandlet. Imidlertid burde det vært en enkel sak å involvere kadettene samt skape forståelse for hvorfor ting er som har vært. Dette har man klart noen steder.

Det er rimelig å anta at det er en sammenheng mellom opplevelsene gjennom skolegangen, og den synkende tilliten til Forsvaret. Svarene over indikerer at FHS har en svært viktig rolle, og at dagens erfaringer ikke bygger opp under Forsvarets behov for å beholde disse frem til fylte 60 år.

Det positive er at de ulike skolene under FHS kommer bedre ut. Man føler seg sett og ivaretatt (46% positiv) og 61 % har høy tillit til sin skole. Samtidig rapporteres det om at man opplever at skolene har knappe ressurser, og at de ikke klarer å leve opp til kadettenes forventninger om personlig lederutvikling (35% positive, 30% negative). Lederutvikling er helt sentralt i utdanningen av militære ledere. I motsetning til selve kunnskapsformidlingen, så er personlig utvikling og vekst noe som skjer på alle – og gjerne andre, arenaer. Lederutviklingen har vært Forsvarets fremste identitetsmarkør ved alle utdanninger. Denne er nå i ferd med å bli borte. Sett i sammenheng med at kadetter ved Krigsskolen nå ikke vil ha årlig tjenesteuttalelse «fordi det ikke er noen som kjenner den enkelte godt nok til å gi en objektiv vurdering», er dette en sterk indikator på at man mister det vesentligste i offisersutdannelsen. Samtidig er det rimelig å anta at man vil få ut unge offiserer med lavere selvtillit og -innsikt, med en annen trent dømmekraft, enn tidligere.

FHS blir nok (noe urettferdig) stilt til ansvar for at skolene ikke klarer å tilfredsstille kadettenes behov for ivaretagelse og utvikling. Samtidig er det åpenbart at kadettene – sammenlignet med situasjonen før 2018 og med andre sivile studenter, lever med et stort utdanningspress (dårlig tid) og med mer rigide reguleringer på hvordan man skal leve sitt liv i 3 – 3,5 år. Dette gjør seg utslag i noe så banalt som frustrasjon over å ikke ha en flaske vin på rommet – forståelig nok.

Hverdagsforvaltning en frustrasjon

Kadettene er frustrerte over hverdagsforvaltningen og i hvor liten grad blir vist tillit til å ta egne (kloke) beslutninger – de har et gjennomregulert liv i tre år. Dette kommer til uttrykk gjennom blant annet bosituasjonen. Kun 31 prosent opplever denne som god, mens 45 prosent mener dette er for dårlig. Det er ikke rom for privatliv (25 prosent positiv – husk at 13 prosent bor utenfor leiren) og gjennom hele skoleperioden har de regler og en bosituasjon som er den samme som for vernepliktige soldater – helt til den dagen de skal være ansvarlige ledere.

Det er en rimelig antagelse at denne situasjonen påvirker både læringseffekten gjennom utdannelsen, motivasjonen for yrket som profesjonsutøver og tilliten til Forsvaret. «Skal man få tillit må man gi dette», og kadettene rapporterer om et system basert på regelstyring mer enn tillitsbasert ansvarlighet. Dette er synd, da man skal inn i en kultur hvor intensjonsbasert ledelse skal råde, og tillit er en absolutt forutsetning for at systemet skal fungere.

Oppsummert

Oppsummert kan man si at kadettene er fornøyde med sine egne skoler og den undervisningen man har. Samtidig er det mye å gå på for å gjenskape en tillit fra Forsvarets side – representert med Forsvarets høyskole, hvor kadettene får rom til å vurdere selv og ta egne beslutninger. Forsvarssjefen har slev skrevet og uttalt at «Utdanning skal være en god opplevelse som skaper motivasjon». Problemet – slik undersøkelsen viser, er at dagens utdanningssystem ikke virker å gi denne effekten – snarere kan det se ut som at den virker demotiverende. Det må man finne ut av og endre. Undersøkelsen gir høye tall for de som planlegger å slutte tidlig – som også har tenkt tanken i utdanningsperioden, og det at mange vil oppleve tjenesten som motiverende kan ikke være en sovepute. Allerede nå bør man se på en annen innretning av dagens utdanningstilbud.

Kadettene har en utfordrende hverdag med høyere arbeidspress og strengere restriksjoner enn andre, sammenlignbare grupper. Dette er nok også litt som forventet. Imidlertid må man da også følge opp dette med en styring og tilretteleggelse som virker motiverende og som gir rom for «god stemning». Det er gjennom dette man kan få utviklet sin rolleforståelse i et miljø hvor konsekvensene av feilvurderinger ikke skaper for stor risiko for liv og helse.

Undersøkelsens funn vil bli brukt i evalueringen av utdanningsreformen og i all annen dialog med Forsvaret som omhandler kadettenes utdanning, ve og vel.


Kontaktpersoner

Tova Maalen (CIS)
Leder KAFO
41106838
Tova Maalen (CIS)
Leder KAFO
41106838
Jon Vestli
Kompetanseutvikler
953 65 907
Jon Vestli
Kompetanseutvikler
953 65 907