Forsvaret og reaksjonsevne

I innstillingen til Langtidsplanen for Forsvarssektoren er det noen utsagn som BFO mener ikke kan stå uimotsagt.



Midt under landskampen mellom Tsjekkia – Norge så kom utenriks- og forsvarskomiteen med sin innstilling på Langtidsplanen for Forsvarssektoren. I den innstillingen er det noen utsagn som BFO mener ikke kan stå uimotsagt!


Skal Forsvaret ha evne og vilje til å reagere tidsmessig når nasjonen blir truet eller utfordret må politikerne vise vilje til å verdsette beredskapen for hver enkelt ansatt og avdeling, menneskelig og økonomisk. Enkelt sagt må Forsvarets personell pålegges restriksjoner på hvor langt unna basen sin de kan ferdes i fritiden - slik at de raskt kan komme på plass og rykke ut når behovet oppstår. Denne inngripen i de ansattes private liv vil måtte kompenseres i henhold til de avtaler som er fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet.

I innstillingen til komiteen så er det blitt etablert en sannhet om at Forsvaret ikke har reaksjonsevne. Og løsningen på å få økt reaksjonsevne er etter politikernes skjønn å endre strukturen. En slik løsning forteller oss at politikerne mangler grunnleggende forståelse av Forsvaret som system. Politikerne viser også en tro på at gjennom å legge ned avdelinger, så frigjøres det penger til å øve mer for andre, som derigjennom gir økt reaksjonsevne. Dette er feil.

Man øker ikke reaksjonsevne ved å endre strukturen

Om man legger ned MTB våpenet, så øker man ikke Forsvarets reaksjonsevne. Om man legger ned Sjøheimevernet, så øker man ikke Forsvarets reaksjonsevne. Om man flytter Orion fra Andøya til Evenes, så øker man ikke Forsvarets reaksjonsevne. Strukturendringer har liten eller ingen påvirkning på Forsvarets reelle reaksjonsevne. Og hvorfor ikke det?

Det går ikke raskere å bemanne opp og klargjøre en fregatt til seilas for å løse et oppdrag ved å fjerne en korvett. Så hva er det da som avgjør reaksjonsevnen? Det er politikernes vilje til å bestemme seg for det. For med et slikt vedtak så følger det kostnader i form av beredskap. Personellet må være tilgjengelig, og fartøyet (i dette tilfellet) må være klart. For å få økt reaksjonsevne, må det innføres beredskap på de avdelinger som må være klare for å løse de oppdragene politikerne ønsker Forsvaret skal løse. Og beredskap koster.

Beredskap koster

Vi hevder politikerne gjør grep i feil ende for å frigjøre midler til økt reaksjonsevne. Å endre struktur er kostbart i gjennomføringen og som vi har sett gir det heller ingen god løsning. For å frigjøre midler til økt reaksjonsevne må politikerne gjøre grep og selvsagt gå gjennom hele strukturen for å ha en organisasjon som er best mulig tilpasset kjerneoppdraget. Da er det kanskje mer hensiktsmessig å se på de etatene som understøtter Forsvaret, etater som i liten grad er berørt av de effektiviseringsgrep som nå planlegges i den framlagte langtidsplanen. Nok en gang ser vi at det er Forsvarets avdelinger som treffes, det gir ikke bedre operativ evne eller bedre reaksjonstid.