Enighet i lønnsoppgjøret

Staten og YS Stat ble i natt enige i årets lønnsoppgjør.



Gir både sentralt tillegg og en pott til lokalt

Staten og YS Stat ble natt til lørdag enige i årets lønnsoppgjør. – Vi er fornøyd med at vi fått gjennomslag for en løsning som både gir et sentralt tillegg til alle og en pott til lokale forhandlinger, sier leder i YS Stat Pål N. Arnesen.
 
Staten og YS Stat er enige om en fordeling av den økonomiske rammen hvor om lag 1/3 gis som et generelt tillegg til alle og 2/3 går til lokale forhandlinger.

Vi er fornøyd med at YS Stat fikk gjennomslag for kravet om et sentralt tillegg.

Denne løsningen betyr at alle får et generelt tillegg på 0,33 prosent fra 1. mai. Dessuten settes det av 0,8 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli. Til sammen gir dette et resultat som er i tråd med rammen fra frontfaget på 2,4 prosent.

Vi er fornøyd med at YS Stat fikk gjennomslag for kravet om et sentralt tillegg. Dette sikrer alle en lønnsutvikling etter fjorårets reallønnsnedgang. I tillegg får vi en solid avsetning til lokale forhandlinger sier Pål N. Arnesen.

Det er dessuten avtalt et tillegg som innebærer ett ekstra lønnstrinn til blant andre betjenter, sjåfører, teknikere, fullmektiger, førstefullmektiger, kokker, renholdere og tollbetjenter.

Dette er et godt oppgjør for våre medlemmer!
Rune Rudberg, Nestleder BFO

- Dette oppgjøret skaffer oss et godt utgangspunkt for neste års hovedoppgjør, sier Rune Rudberg.
 


Kontaktpersoner

Rune Rudberg
Nestleder
934 20 377
Rune Rudberg
Nestleder
934 20 377
Jens Jahren
Leder BFO
930 05 202
Jens Jahren
Leder BFO
930 05 202
Even Mølmshaug
Sekretariatsleder
990 94 678
Even Mølmshaug
Sekretariatsleder
990 94 678

Dette er hovedtariffavtalen

Hovedtariffavtalen reforhandles hvert andre år, da ser partene på hele avtalen. I mellomoppgjør er det vanligste at man kun forhandler økonomi, dvs økonomiske tillegg.

​Hovedtariffavtalen er inndelt i ni kapittel.

  1. Sentrale bestemmelser
  2. Lokale bestemmelser, herunder forhandlingsregler/parter/forhandlingssteder
  3. Fellesbestemmelsene, herunder økonomiske kompensasjoner/permisjoner/forsikringer
  4. Pensjon
  5. Diverse, herunder boliglån/felles opplæring/omstilling
  6. Avtalefestet ferie
  7. Varighet
  8. Rettstvist
  9. Protokolltilførsler

I tillegg er det fire vedlegg

  1. Lønnsplanhefte nr 52, her står alle stillingskoder med tilhørende lønnsplassering samt lønnstabell
  2. Oversikt over lokale forhandlingssteder i perioden 2016-2018
  3. Intensjonserklæring om omstilling under trygghet
  4. Pensjonsgivende variable tillegg

Litt mer forklaring til tall og tarifford

Lurer du på hvordan 0,3 + 0,8 blir 2,4 prosent? 

Her er tariffbrev fra vår forhandler, Even Mølmshaug:

Årets lønnsoppgjør er i havn - hva betyr det?

Årets vakreste, og kanskje mest kompliserte eventyr ble bragt til enighet i tidlige morgentimer lørdag 27. april. Det blir kommunisert at vi følger Frontfagenes 2,4% lønnsvekst, fordelt på 0,3% i generelt tillegg og 0,8% i lokalt tillegg. Da er det lett å falle av - for ved å legge sammen 0,3 og 0,8 så blir det 1,1, og det er langt fra 2,4. Blir vi lurt?

For en som har jobbet i mange år med tariff er det en drøm om at man begynte å bruke 1. januar som dato for alle lønnsoppgjør, det hadde forenklet det hele.

Beregningen av tillegget som gis i et lønnsoppgjør gjøres for de neste 12 måneder etter at et tillegg gis, og det kompliserer det hele. I 2016 fikk vi i lønnsoppgjøret 1,15% med virkningsdato 1. mai, og 1,5% til lokale forhandlinger med virkningsdato 1. juli.
Med litt enkel matematikk kan man da regne ut at av de 1,15% fikk vi penger i 8 måneder i 2016, og således i 4 måneder i 2017. Likedan fikk vi 1,5% pr 1. juli, og brukte 6 av 12 måneder i 2016. ut av dette regner man ut et overheng (ubrukte lønnsmidler) inn i neste års lønnsoppgjør. Dette blir da penger vi allerede har fått i år. Overhenget inn i 2017 er beregnet til 1,4%, og samtidig skal det også beregnes en lønnsglidning. Dette er økning av lønnsutbetalinger som er et resultat av lønnsforhandlinger på særlig grunnlag som gjøres utenom årsoppgjørene, og at noen slutter i en jobb og den som ansettes i jobben får høyere lønn enn den som sluttet. Denne glidningen er inn i årets oppgjør beregnet til å være 0.4%. Dette legges sammen med overhenget og vi får 1,4%+0,4% som er 1,8%. Dette må vi trekke fra årets oppgjør (for dette har vi allerede fått). Regnestykket blir da således; Frontfagets 2,4% minus overheng og glidning på 1,8% gi da 0,6% friske midler i årets oppgjør.

Ser vi på årets oppgjør så skal vi få som tidligere nevnt få 0,3% i generelt tillegg og 0,8% i lokalt tillegg, det blir jo 1,1% og langt mer enn de 0,6% som var friske midler.

Her fortsetter moroa: Den egentlige fordelingen av årets oppgjør er 0,2% med virkningsdato 1. mai, men siden vi sparer 4 måneder i 2017 (jan tom apr) beregnes derfor tillegget til å være 0,3%. Beregner vi 0,4% i lokalt tillegg med virkningsdato 1. juli gir det et tillegg på 0,8%.

Blir vi lurt? Nei vi blir ikke det; men dette har vært et forsøk å forklare tariff på en enkel måte. Som leserne sikkert skjønner, det hadde vært veldig mye enklere hadde virkningsdato vært 1. januar alle år.

Ser vi på oppgjøret i den andre hovedtariffavtalen, hvor det også er 2,4% som gjelder, har de mer overheng og glidning. Det betyr at de kun har 0,17% på årets oppgjør i friske midler. Der går alle pengene til lokalt oppgjør fra 1. oktober. Det gir da 0,85% i år, og tilsvarende mindre neste år da de vil få et større overheng en vi som er på vår hovedtariffavtale.

Føler du at du har behov for ytterligere utdypninger ta kontakt med meg på even.molmshaug@bfo.no så skal jeg forsøke å gi bedre og mer utdypende svar.