Å seile med skylapper!

BFO har lenge påpekt at Sjøforsvaret må komme med strakstiltak for å stoppe personellflukten. BFO har også kommet med flere forslag til tiltak, og det er synd å oppleve at Sjøforsvarets ledelse vurderer å leie inn utenlandsk arbeidskraft framfor å respondere på de ansattes forslag.

Årsprogrammet for 2012 viser at ledelsen ikke lytter til de tillitsvalgte, at ledelsen har skylappene på, at ledelsen ikke evner å ta avgjørelser til beste for Sjøforsvaret!

Ambisjonsnivået i årsprogrammet er alt for høyt, spesielt med tanke på bemanningssituasjonen.

Hva er det våpensjefene tenker på når man planlegger seilasperioder uten stort nok rom i mellomperioden?

Mannskapet får ikke adgang til å avspasere opptjente timer, får ikke adgang til å gjennomføre rutiner og vedlikehold om bord og hjemme. Den såkalte forutsigbarheten er ikke reell! Mannskapet er nok kjent med hvilken uker det er seilingsfri, men de vet likevel ikke om man får tid til å avspasere.

BFO har vært i dialog med et medlem, som har gjort et stykke arbeid i å loggføre sin faktiske timer om bord. I medlemmets oversikt har han vært om bord i ca. 3717 timer, og han hevdet at han ikke var den verste om bord! Dette er timer rapportert i FIF. Altså fra et klokkeslett, til et klokkeslett. Ikke hva som står på lønnsslippen, men det faktiske timeantallet.

Det interessante her er at vedkommende ønsker å søke seg jobb i sivil skipsfart eller kystvakten hvor det faktiske timeantallet om bord er ca. 4500 timer!
Inntektsnivået er tilnærmet lik, men den faktiske forutsigbarheten er annerledes.

Årsprogrammet for 2012 tar ikke høyde for at personellet brenner lyset i begge ender! Man har kanskje mannskap nok til å seile to fregatter, men i årsprogrammet for 2012 har man ambisjoner om å seile tre samtidig!

Hvem skal bemanne den tredje fregatten, og hvorfor?

Hvorfor skal Sjøforsvaret bruke store summer på å seile et fartøy, hvor øvingsutbyttet blir gitt til personell som ikke har behov for det?
Ved forrige øvelse FLOTEX seilte det tre fregatter. Det som ikke kommer fram er at fregattene ble bemannet av personell fra Fregatt treningssenter og Langkurs elever. Uten disse, hadde den tredje fregatten ikke seilt!

Når en diskuterer dette med ledelsen kommer standardsvarene som forutsigbarhet og oppdragsløsing. Det betyr at de ikke tar inn over seg realitetene med bemanningsutfordringen. Man kan ikke stå å rope på økte årsverksrammer, når man ikke greier å fylle de årsverkene man faktisk har!

Generalinspektøren har de hjemlene han trenger for å løse denne krisen.

BFO vil foreslå følgende strakstiltak:

Strakstiltak 1: Stopp arbeidet i to uker. Gjennomfør workshops i alle avdelinger, hvor målet er å kartlegge arbeidspress og la Generalinspektøren ikle seg sin arbeidsuniform og møte sine ansatte der de er for å få kartlagt de faktiske forhold.

Strakstiltak 2: Senk ambisjonsnivået. Seil med det mannskapet man faktisk har for å få slutt på frustrasjonen som skapes ved å gjøre ting man ikke skal gjøre.

Strakstiltak 3: Iverksett standardisert seilingssyklus etter mønster fra BFO, skissert i artikler både i Offisersbladet (Nr. 2 – 2011) og Norsk Tidsskrift for Sjøvesen (Nr. 4 – 2011) for å skape reell forutsigbarhet.

Strakstiltak 4: Hvis strakstiltak 3 ikke er mulig, iverksett en revisjon av årsprogrammet for 2012 for å skape rom nok mellom seilingsperiodene til å gi mannskapet mulighet til hvile, restitusjon, vedlikehold, rutiner og kurs.

Ved å iverksette disse strakstiltakene vil Sjøforsvarets ledelse synliggjøre at man tar de ansatte på alvor.

 

Tekst: OTV Viggo Holm; foto: FMS