Hva er lønn? – del IV

Etter tre artikler som har omhandlet de mer grunnleggende fasettene av lønnsmessige spørsmål, er det på tide å gå løs på ett noe vanskeligere tema, likelønn.

Lik lønn for likt arbeid, er nedfelt som et prinsipp i Likestillingslovens § 5, og Hovedtariffavtalen I Staten (HTA) fikk i 2008 en bestemmelse i pkt 2.3.4.3 som tydelig slår fast at der hvor forskjeller i lønn ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i tråd med nevnte lovparagraf. Det har i løpet av høsten 2009 vært forsøkt å tvisteløse denne bestemmelsen etter uenighet om forståelsen, men det ble der slått fast at dette er som en prosedyrebestemmelse å regne, og ikke en selvstendig hjemmel for lønnsøkning for underbetalte representanter av det underrepresenterte kjønn. Hvorvidt hovedsammenslutningene ønsker å ta denne saken videre, eller ei, vites ennå ikke.

Kjønnsbaserte skjevheter?
Gjennom sitt arbeid har Likelønnskommisjonens anbefalinger kanskje blitt bedre kjent enn HTAs likelønnsbestemmelse. De fleste har vel hørt om potten som er anslått til ca tre mrd kroner for å rette opp de lønnsmessige skjevhetene mellom kjønnene i offentlig sektor. Grunnlaget for å hevde at det er kjønnsbaserte skjevheter, fremgår av likelønnskommisjonens rapport som viser at kvinner i Staten tjener 92 % av mannens lønn. Når det korrigeres for deltidsstillinger, tjener kvinner i Staten i gjennomsnitt 98 % av mannens lønn. Det er altså slik at man så langt ikke kan se noen kjønnsbasert forskjell for identiske stillinger, men sett under ett, så er det altså en forskjell på kvinner og menn som utgjør 8 prosentpoeng.

Uansett viser rapporten at der hvor kvinner jobber i mer mannsdominerte stillinger, skiller det lite mellom lønnen deres, og at det således i Staten og Forsvaret ikke er mange tilfeller hvor lønnsforskjeller kan forklares med kjønn. Ser man på gjennomsnittlig månedsfortjeneste for Forsvaret og sammenholder denne med andre sammenlignbare grupper i Staten, kan man se en tendens til at Forsvarets ansatte tjener litt mindre enn andre. Dette er ikke ny kunnskap, for de som husker noen år tilbake til Five-rapporten, så fremgikk de samme fakta av også denne rapporten. Når noen anser Forsvarets lønninger som høye, og i overkant av hva man burde tjene i Staten, beror dette i stor grad på manglende innsikt i hvor mye det arbeides i Forsvaret!

Kvinners lønnsutvikling
I møte med Forsvarsstaben har BFO fått opplyst at det kan se ut til at lønnen er den samme for kvinner og menn ved utlysning, men at kvinner taper på lønnsutviklingen over tid. Dette kan skyldes at kvinner har en tendens til å være mindre aktive i fm lokale lønnsforhandlinger. Dette viser utfordringen med lokale lønnsforhandlinger, og arbeidsgiversidens særlige ansvar for å sørge for at disse blir ivaretatt er kanskje ikke like godt ivaretatt på DIF-nivå. BFO vil ta sitt ansvar for dette som part i de lokale lønnsforhandlingene, i tråd med kongressens vedtak i BFOs Prinsipprogram. Det er der anført som en målsetning at ”Direktiver og bestemmelser som omhandler eller personellforhold skal bidra til full likestilling og likeverd.” Videre er det slik at prinsipprogrammet fastslår at ”Det skal satses spesielt på å rekruttere og beholde kvinner.”

YS`krav
YS støtter forslaget om en likelønnspott under visse forutsetninger. Likelønnspotten skal komme som ”friske midler”, og det skal forhandles partene mellom om hvordan lønnstillegget skal fordeles. Det tredje kravet fra YS er at andre yrkesgrupper i offentlig og privat sektor aksepterer behovet for et lønnsløft for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor. Hvis en likelønnspott utløser krav om lønnsmessige kompensasjoner fra andre yrkesgrupper, vil likelønnsvirkningen ikke inntreffe, og potten vil kun bidra til å virke lønnsdrivende, med uheldige virkninger for norsk økonomi.

YS-Stat har laget et debatthefte i fm hovedtariffoppgjøret i 2010, og frem mot hovedtariffoppgjøret er det viktig at det enkelte medlem og BFOs lokaldemokratiske nivå gjør seg noen tanker om bl a likelønnsspørsmålet. Dette er åpenbart et viktig tema, også for befal og offiserer!




Utskriftsvennlig versjon
 RSS-newsfeed

<< Tilbake | << Tilbake til forsiden