Hva er lønn? – del III

I de to første artiklene i serien, som omhandlet spørsmålet ”hva er lønn?”, ble de grunnleggende prinsippene for lønn og inntekt, samt lønnsutvikling omhandlet. I denne tredje artikkelen, er lønnsfastsetting tema.

Lønnsfastsetting i forbindelse med utlysning er regulert i Hovedtariffavtalen i Staten (HTA), pkt 2.3.8. Grunnregelen er slik at det er arbeidsgiver som bestemmer seg for hvilken lønn de ønsker å tilby ved utlysning, for så å informere de tillitsvalgte. Hvis de tillitsvalgte ikke er fornøyde med den foreslåtte lønnen, kan de kreve å få drøfte lønnsfastsettingen.

Når lønnen fastsettes i forbindelse med utlysning, er det i utgangspunktet mulig å lyse ut stillingen med lønnen fastsatt til et lønnstrinn, eller på et nivå som spenner over flere lønnstrinn. Ved tilsetting vil det da bli ”forhandlet” lønn med den som tilbys stillingen. Det siste er ikke vanlig med militære stillinger, men det har blitt gjort forsøk med dette i forbindelse med tilsettinger i Hæren i 2009. Erfaringene fra dette har vi så langt ikke klart å trekke, men BFO vil følge opp hvordan dette har blitt praktisert. HTA åpner også for at man i løpet av de første 12 månedene kan gjøre en ny vurdering av lønnen, men dette er et virkemiddel som ennå ikke er i bruk for militære stillinger.

Lønnspyramiden
Nivået på en stillings lønn, er i utgangspunktet bestemt av ansvar, myndighet, kompleksitet og rent rekrutteringsmessige forhold. Noen har kanskje hørt om ”lønnspyramiden”, og er usikker på hvordan denne fungerer. Lønnspyramiden ble rundt årtusenskiftet innført, for å lette arbeidet med lønnsfastsetting av stillinger. Tankegangen bak pyramiden var enkelt forklart den at jo nærmere Forsvarssjefen stillingen var, jo høyere lønn var det naturlig å gi stillingsinnehaveren.

Pyramiden har tre nivåer, og brukes den dag i dag for stillinger som ikke er en del av internasjonale operasjoner. Lønnsnivåene i pyramiden baserer seg på hovedtariffoppgjør og sentrale justeringsoppgjør, og dagens pyramide er således basert på stillingenes lønnsnivå pr 1.august 2008. Som den observante leser kanskje har gjort seg noen tanker om, har det etter denne tid vært gjennomført både lokalt lønnsoppgjør med en relativt stor pott og et mellomoppgjør med en heller slunken pott. Felles for disse to siste, er at de har ikke medført endringer i lønnsrammer og –spenn, og således vil effekten av det lokale lønnsoppgjøret høsten 2008, falle vekk for de som søker seg til nye stillinger hvor lønnen er basert på normallønnen før dette oppgjøret. Lønnsfastsettingen som gjøres vil da i realiteten være gjennomsnittslønnen for tilsvarende stillinger på samme nivå i 2008, noe som fort kan vise seg å være lavere lønn enn den som man i dag har. 

Tjeneste i internasjonale operasjoner
Når det gjelder tjeneste i internasjonale operasjoner, fastsettes lønnen fra mai 2009 etter en modell som innebærer at lønnsalternativene i den nasjonale lønnspyramidens høyeste nivå, har blitt delt opp i tre lønnsområder, A, B og C. Hvilke misjoner/styrkebidrag som plasseres hvor er ikke et resultat av en risikobetraktning, siden risiko utover den akseptable yrkesrisikoen militære har ved tjeneste i internasjonale operasjoner er kompensert gjennom misjonstillegget. Lønnsområde A, som er det høyest betalte inneholder alle oppdrag i Afrika, samt det som arbeidsgiver mener er de tyngste oppdragene i Afghanistan. Det er viktig å merke seg her at denne lønnspolitikken for internasjonale operasjoner ikke er noe som er fremforhandlet, men drøftet, og hvor BFO og NOF har sagt seg uenig i at Afghanistan ikke i sin helhet er lagt inn under lønnsområde A. F eks det nasjonale støtteelementet og kontingentsjefen og hans stab er plassert i lønnsområde B. Det rekrutteringsmessige elementet er kanskje i større grad tillagt betydning i lønnsfastsetting for stillinger i Afrika enn andre misjoner.

Av forhandlingsleder Rolf J. Ledal