Har Forsvaret støtte i folket?

Hvorfor eksisterer Forsvaret? Per i dag får ikke norske soldater kritikk for å gjøre en dårlig jobb, men for i det hele tatt å utføre jobben de blir pålagt. Dette er tredje i en serie på tre artikler om den militære virkeligheten sett med kadettøyne.

Carl von Clausewitz sa ”...krigen er intet annet enn en fortsettelse av de politiske forbindelsene iblandet andre midler.”
Det norske folk styrer aktiviteten til Forsvaret gjennom de folkevalgte politikerne. På vegne av folket skal Forsvaret om nødvendig utøve legitim voldsmakt, og dette medfører i noen tilfeller at norske soldater havner i situasjoner der de blir nødt til å ta liv. Når en soldat i internasjonal tjeneste blir tvunget til å ta et liv, blir skadet i tjeneste eller på annen måte opplever død og lidelse, er dette en belastning langt over det normale. I slike situasjoner er det av mange grunner viktig med støtte for de som gjennom sitt oppdrag blir tvunget til slike handlinger. Det er støtten hjemmefra, eller mangelen på denne, som er med på å danne grunnlaget for hvorvidt soldater på Norges vegne velger å utsette seg for disse belastningene.

Per i dag får ikke norske soldater kritikk for å gjøre en dårlig jobb, men for i det hele tatt å utføre jobben de blir pålagt på en fremragende måte.

Vi ønsker støtte og forståelse for den jobben vi gjør på vegne av det norske folk. Vi ønsker aksept for de handlinger vi utfører, da de er et produkt av jobben vi er satt til å gjøre.
Vi ber ikke om en ukritisk aksept av alt som eventuelt måtte skje i en stridssituasjon, men mener at det er et stort gap mellom hvordan norske soldater oppfattes i dag og hvordan de i virkeligheten er.

Dersom informasjon om Forsvarets virke blir bedre kjent for den norske befolkningen, tror vi dette gapet reduseres. Politiske beslutningstakere, presse og ikke minst Forsvaret selv har et viktig ansvar for å informere den øvrige befolkningen om hva norske styrker foretar seg. Dette betyr å spre informasjon ikke bare når det går liv tapt, men på en generell basis. Aksept og forståelse kommer som et resultat av informasjon og danner basis for økt støtte for norske soldaters virke, både blant de folkevalgte og folket som helhet.

Det har de siste månedene blitt stilt spørsmålstegn ved norske soldaters ”krigerkultur” og hvorvidt denne påvirker dem i negativ eller positiv retning. Det finnes ingen definisjon av begrepet som er allment forstått og godkjent, men vi velger å benytte en definisjon som tidligere forsvarssjef Sverre Diesen gav. ”Uvilje mot å svikte sine medsoldater og i siste instans seg selv og sitt eget selvbilde, uavhengig av om det skjer i Norge eller i Afghanistan”.

Som en militær profesjonskultur, er denne et naturlig resultat av soldater som jobber og trener sammen under tøffe forhold. Det faller seg naturlig for soldater å søke sammen i de erfaringer de har seg imellom. Denne kulturen kan medføre at de under svært pressede situasjoner ytrer glede over å utføre jobben de er satt til. Dette sett i sammenheng med gleden over å ha eliminert en trussel mot eget, og kameraters, liv og helse, fungerer etter vårt syn som en god forklaring for hvorfor norske soldater drar nytte av en positiv krigerkultur.
Det må likevel påpekes at gleden over egen overlevelse og en vel utført jobb ved alle tilfeller i etterkant blir betraktelig redusert av belastningen det er å ha tatt et annet menneskes liv

En anonym norsk jagerflyver har fortalt om sine erfaringer der han med sin F-16 bistår allierte bakkestyrker i provinsen Helmand i Afghanistan. Det var første gang siden 2. verdenskrig at en norsk jagerflyger tok liv, en episode som økte debatten om norsk deltagelse i internasjonale operasjoner. Han forteller selv om adrenalinrushet i kroppen idet våpnene blir avfyrt, mye av frykt for å gjøre noe feil og ikke minst oppdragets art; det å ta liv. Videre beskriver han støtten han fikk blant kollegaer etterpå og vissheten om at han hadde handlet riktig.

“også hjemme hos familien var støtten for vårt oppdrag bra, heldigvis. Kona uttrykte det godt da hun etter å ha fått vite hva som hadde skjedd ganske enkelt spurte: “Traff du da?... Bra! Da har du gjort jobben din.”

Hun hadde forståelse for hva vårt oppdrag i Afghanistan gikk ut på, noe vi kunne se i påfølgende aviser at mange av våre politikere var i tvil over. De samme politikerne som faktisk satt i regjering, og som hadde beordret oss til Afghanistan - med våpen - uttalte at de ikke trodde våpnene var til for å brukes. Javel? Hvorfor opererte jeg da hver dag over Afghanistan med våpen, i stedet for å være hjemme med min familie?

Norske soldater utfører en jobb de er pålagt. Å utføre denne jobben betyr at de frivillig velger å sette seg i fare for å lide skade, både fysisk og psykisk, eller i ytterste konsekvens miste livet. Dette gjør de for en sak de tror på, nemlig ivaretakelsen av Norges befolkning og dets sikkerhet. Denne oppgaven har mange aspekter, der deltagelse i internasjonale operasjoner er et av disse, ettersom Norge er en del av forsvarsalliansen vi i dag kjenner som NATO.

Tekst: BFOs kadettforum; foto: FMS