Fradag i lønn

Forskuddstrekk og skatteplikt.

Fjerde artikkel i serien om lønn vies i sin helhet de fradrag som gjøres før du får lønnen utbetalt.

Av lønnen som man får i Forsvaret, trekkes det pensjonsinnskudd og skatt før den blir utbetalt til konto den 12. i hver måned. Gjennom å ha en stilling i Staten, følger det med pliktig medlemskap i Statens Pensjonskasse (SPK) som ved oppnådd pensjonsalder gir utbetaling av Offentlig tjenestepensjon (OfTP).
Hver måned trekkes det 2 % innskudd av den ansattes brutto regulativlønn, samtidig som arbeidsgiver betaler inn sin andel av innskuddet. Arbeidsgivers andel av innskuddet fremgår ikke av lønnsslippen, men utgjør faktisk flere ganger det som den enkelte selv betaler inn gjennom sitt innskudd.

Av inntekten etter at innskuddet til SPK er trukket, betaler den enkelte lønnsmottaker trygdeavgift med en sats på 7,8 % for de fleste. Det fins andre satser for trygdemottakere og svært unge arbeidstakere, men for en vanlig arbeidstaker er det altså den midtre satsen som er gjeldende. Tjener man over en viss grense, skal det svares toppskatt av det overskytende beløpet, i tillegg til kommune-, fylkes-, og fellesskatt. Summen av trygdeavgift og de forskjellige skattetypene utgjør forskuddstrekket. Størrelsen på det samlede skattetrekket gjennom et år bestemmes av inntekten og de fradragene i inntekt man kan føre på selvangivelsen, slik som rente- og pendlerutgifter, og ikke minst fagforeningskontingenten som du betaler til BFO.

Alle lønnsmottakere får hvert år tilsendt et skattekort basert på forventede inntekts- og fradragsforhold. Dette skattekortet fordeler forskuddstrekket for den jevne forventede inntekten over 10,5 måneder. I juni måned er det ikke forskuddstrekk på ordinær lønn/feriepenger, men ekstraordinære utbetalinger skal skattes. I desember er det halv skatt, slik at vi skal noe ekstra å kjøpe julegaver og julemat for, noe handelsstanden vet å sette pris på…

I tillegg til det som fremkommer på lønnslippen av rene arbeidsinntekter, skal det også svares inntektsskatt av overskudd på enkelte utgiftsgodtgjørelser. Typisk eksempel på dette er hvor man på tjenestereise blir forlagt på kvarter, men skal føre opp kostpenger på reiseregningen. Hvis man blir forlagt på en standard befalshybel uten kokemulighet, er det fastsatt en standardsats for hvor mye kostpenger det er mulig å få utbetalt skattefritt for å bo på hybel uten kokemulighet. For 2010 er denne satsen på kr 292, og med et kostøre pr døgn på kr 580, skal altså differansen mellom kostøret og trekkfri kostgodtgjørelse innrapporteres som lønn og skattes av (kr 580 – 292 = kr 288). Bor man på hotell, er hele kostøret skattefritt, etter normalregelen om at statens satser ikke gir overskudd.

Andre skattepliktige ytelser som ikke er ren arbeidsinntekt er f eks mobilbeskatningen som de med tjenestemobiltelefon må svare for. Her er det en sjablonbeskatning av fordelen av fri mobiltelefonbruk som gjelder, og du må skatte like mye som den antatt normale bruken tilsier, selv om du har en egen privat mobiltelefon med f eks trådløs familieabonnement som du bruker.

Uniformstillegg er en skattefri ytelse, men den er oppgavepliktig. Forsvaret er således pålagt å oppgi verdien av den på lønns- og trekkoppgaven, men den skal ikke føres som inntekt med mindre du ikke bruker hele tilskuddet på kjøp og vedlikehold av uniformen. Erfaringsmessig brukes disse pengene opp til det de skal, og vel så det, så skattefritaket er vel begrunnet.

Forhandlingsleder Rolf J. Ledal.